Jeg reiser ganske mye i jobben min. Det har sine ulemper, men fordelene er at i vårt langstrakte land, finnes det hifi-frelste i en hver avkrok. I går var jeg i avkroken Bergen.
Noe av det mest fantastiske (les det ironisk) er den påståeligheten man observerer på eksempelvis nettforumet Hifisentralen. Folk med ofte begrenset erfaring slår bastant fast at ens egen vei til Lydnirvana er den eneste, og at de som lefler med andre måter å fremkalle god lyd på er en gjeng med uvitende idioter. Det er riktignok ikke så ofte de skriver det rett ut, men teksten mellom linjene er åpenbar.
Selv har jeg gitt opp å forfekte det ene foran det andre. Folks preferanser er så forskjellige, at å si at ett oppsett er det optimale for alle, vil være helt umulig.
Jeg har hørt fantastiske oppsett med vinyl, med cd-spillere og med harddiskbaserte signalkilder. Jeg har hørt det samme med rørforsterkere, digitalforsterkere og vanlige transistorforsterkere og ikke minst har jeg hørt både båndhøytalere, horn og konvensjonelle høyttalere som låter aldeles prima.
I går (i avkroken Bergen) fikk jeg høre nesten konvensjonelle høyttalere fra Overkill (de har Manger-elementer) og en proff forforsterker med innebygget dac og så mange justeringsmuligheter at kun fantasien satte grenser.
Lyden er noe av det beste jeg har hørt på klang og homogenitet, og ståpelsen var til stede opptil flere ganger. Likevel var det jo strengt tatt mindre interessant for eieren om jeg likte lyden, så lenge han digget det selv.
Det gjorde han, og mitt synspunkt blir jo da bare som ren bonus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar