Lytteseansenes forbannelse

Det er noe som heter at veien blir til mens man går, men av og til tar den en retning man langt fra hadde planlagt. Nå er jeg plutselig på "forforsterker-vogna", og mye av grunnen skyldes at jeg har hatt en del forforsterkere til test hjemme den siste tiden.
Det begynte med Ayon S-3, deretter AMR DP-777, før jeg hev meg opp i highend-land med EAR 912.

Det var da jeg skjønte at jeg måtte ha meg forforsterker likevel. Ikke bare bruke den innebygde forforsterkerdelen i Bladelius Embla Classic-spilleren min. Alt ble bedre med 912. Mer pondus, mer nærhet til musikken og ikke minst langt mer nerve. Så kom en kamerat innom med Krell EVO 222, og da var jeg definitivt solgt.

Så nå har jeg begynt å spare til en forforsterker. Enten det dukker opp en brukt 222 eller om sparingen går enda bedre, en ny Krell Phantom II.
Ulempen er selvfølgelig at den ikke er direkte billig, men må man så må man.