Ny høyttalerkabel

Det finnes ganske mange som hevder det ikke er forskjell på kabler. De måler likt, så derfor låter de likt, er omkvedet. Jeg har aldri tilhørt den leiren som hårdnakket påstår det ikke er forskjeller, men jeg skal ærlig innrømme at også jeg har testet kabler mot hverandre uten å høre forskjell. Men jeg har også hørt forskjell som har fått meg til å miste nesten munn og mæle.
Mine nye høyttalerkabler (de er bestilt, men verken betalt eller mottatt ennå) tilhører ingen av kategoriene. Forskjellen er ikke enorm fra mine egne kabler, men de er litt bedre på alt. Og dessverre mye dyrere. Så hvorfor bytte? Først og fremst fordi jeg nå har høyttalere og forsterker som kun tar spader, ikke bananplugger, og dermed måtte jeg bytte uansett. De kablene jeg allerede har, er terminert med spader i en ende og bananplugger i den andre. Dessuten synes jeg altså de låter bedre enn de jeg har, og det gjør heller ikke noe at høyttalerne mine er voicet med samme type kabler tilkoblet.

Kablene heter for øvrig Transparent Audio Music Wave Ultra.

Lytteseansenes forbannelse

Det er noe som heter at veien blir til mens man går, men av og til tar den en retning man langt fra hadde planlagt. Nå er jeg plutselig på "forforsterker-vogna", og mye av grunnen skyldes at jeg har hatt en del forforsterkere til test hjemme den siste tiden.
Det begynte med Ayon S-3, deretter AMR DP-777, før jeg hev meg opp i highend-land med EAR 912.

Det var da jeg skjønte at jeg måtte ha meg forforsterker likevel. Ikke bare bruke den innebygde forforsterkerdelen i Bladelius Embla Classic-spilleren min. Alt ble bedre med 912. Mer pondus, mer nærhet til musikken og ikke minst langt mer nerve. Så kom en kamerat innom med Krell EVO 222, og da var jeg definitivt solgt.

Så nå har jeg begynt å spare til en forforsterker. Enten det dukker opp en brukt 222 eller om sparingen går enda bedre, en ny Krell Phantom II.
Ulempen er selvfølgelig at den ikke er direkte billig, men må man så må man.