onsdag 11. juli 2012

Rack og vibrasjoner

Quadraspire QAVX
Hvor mye vibrasjoner skaper egentlig et stereoanlegg? Og hvor mye vibrasjoner kan komponentene fange opp? Og ikke minst, hva har dette å si for lyden?

De to første spørsmålene burde være enkle å svare på. En cd-spiller fungerer ved at et drivverk snurrer en cd-plate rundt med stor hastighet. Det skaper rotasjon inne i spilleren, og dermed små vibrasjoner som kan påvirke arbeidsbetingelsene til spilleren. I de fleste tilfeller er det vanskelig å bli kvitt hele vibrasjonen, så noe vil forplante seg via komponentføttene til underlaget det står på. Dersom dette heller ikke har noen demping, vil vibrasjonene forplante seg via underlaget til andre komponenter, gulvet og høyttaleren. Det er ikke store vibrasjonene, men hvem har sagt at liten tue ikke kan velte stort lass?

Solid Tech Radius-rack
Enda mindre vibrasjoner er det i forsterkere, men store transformatorer vibrerer litt, og det samme problemet om enn i noe mindre skala vil det være med slike. Så har vi høyttalere som "lever" av å bevege på seg. Elementene pumper luft, og bevegelsen forplanter seg både via luft og via elementer og kabinett gjennom spikes og andre høyttalerføtter til gulvet. Derfra til underlaget komponentene står på og til komponentene.

Solid Tech IsoClear
- komponentføtter
Ideelt sett burde alle disse vibrasjonene blitt fjernet for å gi komponenter og høyttalerelementer bedre arbeidsvilkår, men det er ikke alltid like enkelt. Fysikken sier jo at ingen energi blir borte, den bare forandrer seg eller må ledes bort.

Det racket jeg selv bruker nå er massivt og tungt. Tanken er at stor masse er vanskelig å bevege, og at det trengs stor bevegelse for å få racket til å vibrere. Ulempen er at racket er skrudd sammen, slik at alle hyller og stenger vil fange opp de samme bevegelsene. Dermed vil vibrasjoner fra høyttalerne via gulvet lett nå komponentene.

Solid Tech Disc of Silence
- komponentføtter
Etter å ha forsøkt myk avkobling under høyttalerne, har jeg blitt styrket i troen på at vibrasjonskontroll i et stereoanlegg har noe for seg. Ulempen med den avkoblingen, Auralex Gramma, er at høyttalerne mine har litt skjev vektfordeling, og siden avkoblingen ikke kunne justeres individuelt for hver side, ble høyttalerne stående på skjeive. Det er ikke aktuelt.

Derfor er jeg nå på leting etter et rack som kan isolere komponenter fra vibrasjoner utenfra og isolere omverdenen fra vibrasjoner skapt av komponentene.

I Gøteborg finnes et uavhengig firma som driver med målinger. Selskapet heter JoR AB og har blant annet sjekket vibrasjoner med og uten bruk av det svenske racket Solid Tech Radius og tilhørende dempeføtter Disc of Silence og IsoClear fra den samme svenske produsenten. Målingene kan du se her.

Toppmodellen til Solid Tech, Rack of Silence
Resultatene er overraskende på flere måter. For det første er målingene svært entydige på at disse vibrasjonsdemperne fungerer slik de er ment å gjøre. For det andre er det jo snodig at ingen andre rackprodusenter kan vise til tilsvarende uavhengige målinger.

Selv er jeg blitt så nysgjerrig på disse svenske rackene og komponentføttene at jeg har bestemt meg for å sjekke de ut litt nærmere.

Det skal bli svært spennende å finne ut hva et slikt rack gjør for lyden som ikke det jeg har allerede gjør.

torsdag 14. juni 2012

Ny høyttalerkabel

Det finnes ganske mange som hevder det ikke er forskjell på kabler. De måler likt, så derfor låter de likt, er omkvedet. Jeg har aldri tilhørt den leiren som hårdnakket påstår det ikke er forskjeller, men jeg skal ærlig innrømme at også jeg har testet kabler mot hverandre uten å høre forskjell. Men jeg har også hørt forskjell som har fått meg til å miste nesten munn og mæle.
Mine nye høyttalerkabler (de er bestilt, men verken betalt eller mottatt ennå) tilhører ingen av kategoriene. Forskjellen er ikke enorm fra mine egne kabler, men de er litt bedre på alt. Og dessverre mye dyrere. Så hvorfor bytte? Først og fremst fordi jeg nå har høyttalere og forsterker som kun tar spader, ikke bananplugger, og dermed måtte jeg bytte uansett. De kablene jeg allerede har, er terminert med spader i en ende og bananplugger i den andre. Dessuten synes jeg altså de låter bedre enn de jeg har, og det gjør heller ikke noe at høyttalerne mine er voicet med samme type kabler tilkoblet.

Kablene heter for øvrig Transparent Audio Music Wave Ultra.

torsdag 7. juni 2012

Lytteseansenes forbannelse

Det er noe som heter at veien blir til mens man går, men av og til tar den en retning man langt fra hadde planlagt. Nå er jeg plutselig på "forforsterker-vogna", og mye av grunnen skyldes at jeg har hatt en del forforsterkere til test hjemme den siste tiden.
Det begynte med Ayon S-3, deretter AMR DP-777, før jeg hev meg opp i highend-land med EAR 912.




Det var da jeg skjønte at jeg måtte ha meg forforsterker likevel. Ikke bare bruke den innebygde forforsterkerdelen i Bladelius Embla Classic-spilleren min. Alt ble bedre med 912. Mer pondus, mer nærhet til musikken og ikke minst langt mer nerve. Så kom en kamerat innom med Krell EVO 222, og da var jeg definitivt solgt.

Så nå har jeg begynt å spare til en forforsterker. Enten det dukker opp en brukt 222 eller om sparingen går enda bedre, en ny Krell Phantom II.
Ulempen er selvfølgelig at den ikke er direkte billig, men må man så må man.

fredag 23. mars 2012

One box to rule them all

I anlegget mitt i dag har jeg en Bladelius Embla Classic cd-spiller/harddiskspiller/forforsterker, en Krell EVO 302 effektforsterker og en Plinius Koru platespillerforsterker. Det betyr tre strømkabler og to signalkabler for å koble de tre sammen. De beste strømkablene mine, LessLoss DFPC Signature, koster 1150 dollar per stykk, og signalkablene (Whistler Coanda) rundt 5000 kroner paret. I tillegg har jeg et rack anlegget står i (Quadraspire QAVX) som koster rundt 12.000 kroner. Legg til en Trafomatic Classic 3000 strømrenser til 3000 Euro, diverse komponentføtter, og selve komponentene som til sammen ville hatt en ny pris på rundt 200 frognertiere. Det er fryktelig mye penger. Dessuten tar det mye plass, skaper en solid kabelsalat bak racket, og trekker mer støv enn en middels støvsuger.
Nå har det kommet en liten boks som er 40 cm bred, like dyp, men bare 4,5 centimeter høy som gjør alt det de tre komponentene mine gjør (bortsett fra å spille cd-plater som jeg aldri gjør mer likevel). I tillegg kan den henges rett på veggen. Helt billig er den ikke, men den er framtidssikret i og med at all softwaren i den digitale forsterkeren kan oppgraderes.
Boksen heter Devialet D-Premier Air og mange forståsegpåere mener dette er noe av det mest vellydende som er kommet på markedet på mange år. Jeg har bare hørt den i andre oppsett, men førsteinntrykket er fabelaktig, og jeg må si det er fristende med et anlegg som ikke tar hele stua.
Forhåpentligvis får jeg prøve en i eget rom før jeg bestemmer meg. Mer info finner du her, og i videoen under.


onsdag 22. februar 2012

Mer kraft, nye høyttalere og mange nye planer

Det finnes en gylden regel for hifi-freaker; si aldri at du er i mål. Det har jeg gjort, men det er lenge, lenge siden nå, til tross for at kona stadig minner meg på det.
I eget oppsett er det skjedd store forandringer siden jeg prøvde McIntosh-blokkene til naboen. I romjulen dukket det plutselig opp en Krell EVO 302 effektforsterker, og nyttårsaften kjørte jeg tur/retur Gudvangen i Sogn for å hente den. Det ga langt mer kraft og kontroll til Montana-høyttalerne mine.

Omtrent samtidig fikk jeg et par Wilson Sophia 3 til test for bladet Watt. De var langt mindre fysisk enn Montana, og viste seg også å fungere enda bedre i rommet mitt enn de store XPS Signature-høyttalerne fra Montana. Dermed ble Montana-høyttalerne solgt og Sophia 3 bestilt. De er blant annet testet i Stereophile.

Men jeg er nok ikke i mål ennå. I løpet av året bør jeg skaffe meg en forforsterker, og et par spennende kandidater er allerede testet ut, og et par andre er avtalt inn på test.

I tillegg vurderer jeg å bytte ut Quadraspire-racket mitt med Solid Tech Rack of Silence Reference, og prøve meg med noe mer strukturert akustikkbehandling av rommet.

Leser av bladet Watt vil kunne lese tester på de produktene jeg har hatt hjemme. Wilson-testen kommer i nummer 3 rett før påske, forresten.